"Boken kunne jeg lese på nytt ved hjelp av hukommelsen og glemselen. Begynne den på nytt. Fra en annen synsvinkel, og en annen, og en annen. Mens jeg leste, oppdaget jeg at skriften er uendelig. Uslitelig. Evig."
- Hélène Cixous
Jeg synes ofte det er vanskelig å være en flink student. Ofte er jeg ikke noe særlig flink i det hele tatt. Sånn som nå. Nå drikker jeg kaffe, spiser sjokoladekjeks, brenner bilder og henger på verdensveven. Det har jeg gjort i over to timer nå, og jeg har ikke kommet meg et fnugg videre i "The Routledge Companion to Critical Theory".
Tips mottas med takk.
Martha Wainwright. På mandag. På Rockefeller. Mmmm.
I sommer så jeg den nydeligste filmen jeg tror jeg noensinne har sett.
"Kirsebærblomster" av Doris Dörrie.
Jeg vet ikke helt hva jeg kan si om den utenom at den så absolutt er verdt å få med seg,
De vakreste bilder, dvelende, langsom, rørende.
Jeg vet den går her i Trondheim fremdeles, så værsågod. Et hett tips.
Jeg er litt lei av facebook nå må jeg innrømme, så når det krøp en marihøne over dataskjermen min tok jeg det som et tegn.
Jeg er tilbake.
...kanskje kommer jeg tilbake, kanskje ikke.
Facebook er den nye dillen.
"Det er intet nytt under pedagogikkens kjole. Men problemet er - og det er nesten alltid slik med pedagogikken - at hun rører didaktiske spørsmål sammen med eksistensielle, psykologiske, ideologiske og metafysiske anskuelser. Da sløres saken til, og det er ikke lenger like lett å se at keiserinnen er naken - og at hennes nakenhet er avskyelig."
(Erling Aadland - Farvel til litteraturvitenskapen)
...hvis du kunne bestemme en forfatter (nålevende) i hele vide verden som skulle komme til Norge, hvem ville det vært?
Ja, jeg har vært i Paris.
Ja, det var fantastisk. Virkelig.
Og siden bilder sier mer enn 1000 ord følger et assortert utvalg fra den trivelige, vidunderlige, romantiske, herlige, litt for korte, innholdsrike, splendid, wonderful and marvellous -e(?) turen vår:
På verdens kuleste pianobar. Her er det kult å sette sitt merke på veggen.
Louvre by night. Je.
Moulin Rouge. ikke så glam som i filmen, og jeg savnet elefanten!
Champagne må til. Særlig om man er i Paris på nyttårsaften.
"Det heilage hjartet" i bakgrunnen. Nyttårsaften på Montmartre.
Medbragt stjerneras. I love it!
Champagne? Ja, takk.
Min jul har fått seg en ny glansperiode. Jeg tror det er fordi at bare det å komme hjem i seg selv, til et varmt hus med mat i skapet er nok til å skape himmelsk fryd i hjertet mitt. Når dette i tillegg toppes av juletre, pinnekjøtt, kaker, julepynt og gaver har julen rett og slett blitt magisk igjen. Hurra!
Gledelig jul alle mann alle!
Når jeg står i butikken min og det er helt rolig hender det ofte at min medspiller bak kassa tar seg en tur på do/går ut for å røyke/går for å rydde i hyllen etc.
Hvorfor skjer det alltid da at samtlige i butikken bestemmer seg for å betale på likt, sånn at det blir kjempekø når jeg er helt alene? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor? Har butikkunder en felles mentalitet?
Og når de står der da og skubber og dytter foran kassa. Jeg kjenner svetten begynner å piple i panna, alle forventer at jeg skal vite hvem som er nestemann i køen, så derfor stiller de seg bare i en klynge foran meg. Ingen responderer på de desperate ropene om hjelp jeg har ytret over calling-systemet, og alle skal ha bøkene pakket inn. Hvorfor er det alltid i dette øyeblikket det går tomt for tape?
Det tror jeg faktisk ikke.
Jeg ler meg skakk hver gang.
http://www.dagbladet.no/tv/?clipid=1548
Kos dere!
Her forleden kjøpte jeg en støvsuger. Den var oppi en pappeske som var ganske stor og ugunstig å bære. I tillegg hadde jeg to andre tunge poser å drasse på.
Støvsugeren ble kjøpt på Solsiden og måtte derfor bæres et godt stykke. Det skal også nevnes at det var temmelig glatt.
Jeg tror jeg gikk forbi/ved siden av minst 10 gutter/menn på veien hjem og INGEN spurte om jeg trengte hjelp, og for å si det sånn, det var tydelig at jeg strevde.
Så jeg bare spør: kor e alle gentlemen?
det e sånn me like de.
Rompa opp og hodet ned
og før du blir så alt for sprek
så tror jeg du må sette deg ned litt!
http://www.youtube.com/watch?v=efTEUKAXlws
pust ut, pust inn
rist på hele kroppen din!
Når du føler deg helt alene
når alle løper forbi
når ingen i verden hører på det du har å si
når problemene vokser seg store som fjell da trenger du hjelp fra noen,
utenfor deg selv..
...og slik ble den dagen reddet!
Takk skarru ha!
Det verste jeg veit er en tragisk finale
Jeg vil helst at slutten skal være god
Det verste jeg veit er den altfor brutale
tida på året jeg ikke kan drikke no´
Det verste jeg veit er kald kynisme
jeg stoler aldri på tillitsfullhet
Det verste jeg veit er opportunisme
og at fremmede snuser og snoker i mine brev
Det verste jeg veit er å gjøre ting halvveis
en halv dialog lærer ingen noe av
Det verste jeg veit er å skyte i ryggen
selv skyter jeg forfra, det går alltid bra
Jeg hater sladderens sannhetsvarianter
rosens brodd og tvilens pil
å bli logra for fra alle kanter
lyden av jern mot glass og falske smil
Det verste jeg veit er skråsikkerheten
møter jeg den slår jeg bremsene på
I baktalens buk svømmer majoriteten
og ingen snakker om ære lengere nå
Og treffer jeg folk med stekkede vinger
føler jeg ingen barmhjertighet
Liker verken betvunget eller betvinger
Bare Jesus på korset har min respekt
Jeg kan´ke fordra meg sjæl når jeg er umandig
At en uskyldig blir slått er det verste jeg veit
At de graver i sjela mi støtt og bestandig
eller spytter på den er forferderlig leit
men det aller verste er torg og manesjer
der man selger seg sjæl for en billig suksess
Om forandringen kom i forgylte kortesjer
aldri i verden kommer jeg til å like det
Vladimir Vysotskij/Jørn Simen Øverli
webloggaktiviteten min har, som noen allerede har påpekt, stagnert. jeg vet ikke helt hvorfor det har skjedd, kanskje fordi jeg ikke har en egen maskin og følelsen av at folk henger over skuldera mi på biblioteket legger ofte en demper på spreke innlegg.
dersom det er grunnen er imidlertid løsningen ikke langt unna: i nærmeste fremtid blir jeg den stolte innehaver av en helt egen mac. en fin-fin ting. i tillegg har jeg fått nytt husvær som jeg snart skal flytte inn i, midt på bakklandet! der har de til og med internett! ERGO: da har jeg både maskin og internett for hånde til enhver tid!
så: hold ut, nasse nøff! jeg kommer snart sterkt tilbake!
Nå har jeg vært her i ca akkurat to uker og det er digg digg digg!
Jeg elsker denne byen. Alle som vil kan komme på besøk og se hvor fin den er. Fin som en symaskin!
Dessuten synes jeg det er skuff at ingen kommenterer på at den gamle dama kalte meg jenta si. Det er nemlig ikke så ofte det skjer, tenk.
I dag var det en gammel dame som hele tiden kalte meg for 'jenta mi'. da fikk jeg sånn england-dear-love-følelse. me like.
I morgen braker det løs på festningen med utendørs opera: trubaduren av verdi.
Undertegnede skal kjøre følgespott og danse på sigøynerscenen. STOR STAS!
Det blir fantastisk feiende flott og jeg anbefaler ALLE som er i nærheten eller har muligheten til å komme. Hurra!
If you find yourself caught in love
Say a prayer to the man above
Thank him for everything you know
You should thank him for every breath you blow
If you find yourself caught in love
Say a prayer to the man above
You should thank him for every day you pass
Thank him for saving your sorry ass
"Hver eneste av oss har en egen sjel og en egen vei å gå, alle vandringer vi våget og ikke våget er kastet ut over Jorden som et mektig og fint nett med punkter av morild for hvert eneste valg og møte: den som har øyne ser et lysende bilde i natten, vakrere enn selve høsthimmelen, og selv stjernene beundrer menneskenes mønstre, men i laboratoriene og auditoriene males all verdens menneskelige juveler til grøt for å skape falske data til enda et statistisk gjennomsnitt som bare forekommer i uleselige bøker, og om et menneske velger sin smerte og blir seg selv, blir hun i det samme et abnormfenomen for statistikerne, en diamant, sterkere enn kjøttkvernen, og legges til side som feilvariant. Derfor skal du ikke tro på foreleseren. Du skal bli hos menneskene, og tro på avvikeren, for vi er alle avvikere, vi har alle hver vår vei. Du skal ikke skrive slik at de kan kjenne seg igjen som har gått trett av seg selv, du skal sette farve og ord på det som den trette har glemt, eller aldri sett, for at hun kan huske at livet er stort. Du skal reise en himmel over alle liv! Ikke for å skjule slummen bak fasader av skimrende papp, men for å minne deg selv og dine om hvilket skattkammer hvert eneste hjerte på Jorden er, du skal smi nøkler til så mange stengte dører du ser. Du skal slå skott og ruter ut og la eksistensens virkelige lys av sølv falle forvandlende inn i hjemsøkelsens dynger slik at den hjemsøkte kan vaske gullet ut og finne mere liv enn hun trodde var til, for menneskelivet er slik en dyrebar ting."
Kaj Skagen
"Bazarovs barn"
Da har jeg på ny gjenopptatt min karriere som hjemmehjelper. Det er i grunnen en fin jobb (sa brura etter kun 3 dager i arbeid). De gamle damene er søte og jeg er overbærende når de for ente gang forteller om forrige helg da de var med sønnen og svigerdatteren til geilo.
Så tenkte jeg på en ting: tenk på meg, som i en alder av 20 år presterer å fortelle den samme historien om og om igjen til folk blir tussete, hvordan i all verden blir jeg da når jeg blir gammel og senil?!?
Skremmende tanke...
Vi er to små fine damer som står uten sted å bo fra 1.november.
- Ingrid, 21 år, starter 2.år på markedsføring til høsten. Ingrid liker: kaffi og kos. Ingrid liker ikke: folk som pusser tennene og snakker samtidig.
- Hedvig, 21 år, starter 2.år på allmenn litteraturvitenskap. Hedvig liker: rødvin i skog og mark. Hedvig liker ikke: bananer.
Vi er snille, gøyale, pålitelige, festlige og kule. 2k.
Vi er interessert i å leie både møblert og ikke-mølblert. Har du et hyggelig krypinn på lager? Trenger du to greie jenter til et større bofellesskap? Kjenner du noen som kan hjelpe oss?
GI LYD!
På forhånd: takk.
I dag kom jeg over en person ved navn Inge-Birgit. Denne personen opptrådde bare på papiret, så jeg har ikke sett eller hørt vedkommende. Det innlysende spørsmålet er selvfølgelig: er dette en mann eller en kvinne?
Innspill?
INGE
BIRGIT
en herlig blanding av disse?
Da er jeg den rette personen å spørre. Jeg har nemlig begynt å jobbe - som resepsjonist! Ansatt av Vest Norges Opera.
Da sitter jeg helt i ro og passer på at ingen som ikke skal inn på Den nationale scene kommer seg inn. De som skal inn må huske å skrive seg inn - det minner jeg dem på.
Hvis jeg tør.
Det er nemlig en god del divaer her (av begge kjønn).
De liker ofte ikke sånne trivielle ting.
Men, jeg er her hvis de lurer på noe. Og jeg har alle telefonnummere, så hvis jeg ikke vet det kan jeg ringe til noen som vet.
For alle som vil foelge vaar forhapentligvis fantastiske interrail-tur er det seff opprettet en egen blogg for det:
www.skaatan1.weblogg.no
enjoy!
opp med hånda alle som vil ha kort fra min europaferd!?
Jeg ser på den hvide himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.
Dette er altså verden.
Dette er altså klodernes hjem.
En regndråbe!
Jeg ser på de høie huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.
Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.
De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte.
Jeg ser på de velklædte herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de ludende heste.
Hvor de gråblå skyer blir tunge.
Jeg ser, jeg ser...
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt...
[Sigbjørn Obstfelder]
for en stakket stund er pengeproblemene ute av verden. utenfor synsvidde iallefall. (jeg lever ike på en løgn - jeg vet de ligger og lusker rundt neste hjørne) det vil si at fra å stresse over penger er jeg nå i den fantastiske situasjonen at jeg kan stresse over eksamen. er det ikke deilig dere? (det var ironi for de som lurte, og ironi kan faktisk opptre i mange ulike former: dramatisk ironi, implisitt ironi, eksplisitt teori -nå blir det pinlig om noen littvitere leser dette og gjennomskuer meg og ser at jeg ikke har forstått det i det hele tatt. jeje.)
til sakens kjerne: jeg er vill&gal i hodet og ønsker meg en uke frem i tid.
hvis noen andre stresser over det samme som meg, evnt. har gode råd - det taes imot med takk!
